I stadig flere land foretar skattemyndighetene en vurdering av hvor risikoen for å finne feil i skatterapporteringen er størst. Vurderingen avgjør hvordan skattemyndighetene skal bruke sin tid og sine resurser.
Generelt gjelder at de bedrifter hvor risikoen for feil anses størst får størst oppmerksomhet. Det kan gjelde tett oppfølging av det enkelte års selvangivelse og ved bokettersyn for flere år sett under ett. Her finner du en kort status i sentrale land som USA, Canada og England.
I Norge utgjør den lovpålagte rapporteringen av konserninterne transaksjoner og mellomværender en viktig del av grunnlaget for risikovurderingen. I England utgjør de såkalte ”tax avoidance disclosure agreements” et tilsvarende grunnlag.
- Skattemyndighetens risikovurderinger reiser spørsmålet om hva virksomhetenes styrer og revisjonskomiteer må foreta seg når det gjelder risikoen for feil i virksomhetens skatterapportering. Feilen kan ha sin bakgrunn i situasjoner som nedfører både usikre og uventede skattekonsekvenser, sier advokat og partner i KPMG, Anders H. Liland.
- Hvem som er ansvarlig for situasjonene som kan skape risiko for feil i skattetallene?
- Hvordan risiko for feil i skattetallene kan identifiseres, undersøkes og vurderes?
- Hvordan risiko for feil i skattetallene kan styres, kontrolleres og rapporteres internt og eksternt?
- Hva er i tilfelle de finansielle konsekvenser og betydningen for virksomhetens omdømme?
Hvilke spørsmål virksomhetenes skatteansvarlige trenger å stille, kan du lese mer om på KPMGs amerikanske nettsider.
Les mer om nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning på våre hjemmesider.