• Regjeringen framholder selv at det kun er fremmet forslag til mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene.
• Få av regelendringsforslagene i evalueringen av skattereformen 2004/2006 er foreslått ved revidert nasjonalbudsjett. Dette gjelder blant annet fjerning av 3 % beskatning på gevinst på aksjer innenfor fritaksmetoden og på utbytter mellom konsernselskaper. Videre at det var foreslått regler for avskjæring av tapsfradrag på fordring mellom nærstående selskaper.
Her finner du det reviderte statsbudsjettet.
Regjeringen foreslår at skattelistene skal være tilgjengelig på Skatteetatens Internettsider fram til neste års utlegg av skatteoppgjøret. Søker må kjenne navnet til den som det søkes opplysninger om, samt at den som søker må logge seg inn via ID-porten med MinID.
Pressen vil fortsatt kunne få elektronisk kopi av skattelistene, men kun såfremt redaksjonen skriver under på en avtale om ikke å offentliggjøre hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere på internett. Pressen skal fortsatt kunne bruke skattelisteopplysninger til journalistiske formål – f.eks. ved å lage sammenligninger over skatteopplysninger i ulike bransjer eller områder, og avdekke eventuelle mangler i skattesystemet. Videre at pressen kan opplyse om skatteopplysninger om enkeltpersoner i artikler som publiseres.
Opplysninger om avdøde personer og personer under 18 år skal ikke lenger være en del av listen.
Skattelisten skal ikke lenger være tilgjengelig i papirversjon på skattekontoret.
Finansdepartementet følger opp Skattedirektoratets fortolkning av reglene om kredit til fremføring med å lovfeste rekkefølgen på kreditfradragene.
I en tolkningsuttalelse fra Skattedirektoratet tidligere i år ble det presisert at årets kredit skatt skal benyttes før kredit skatt til fremføring.
KPMG Law skrev i et tidligere nyhetsbrev at uttalelsen var i strid med ordlyden, skattemyndighetenes egen praksis, og formålet bak fremføringsreglene. Skattedirektoratets fortolkning av ordlyden var blant annet basert på at den tidligere bestemmelsen i skatteloven av 1911 hadde en slik regel om rekkefølgen. Dette selv om den tidligere regelen ikke ble videreført.
Finansdepartementet har imidlertid nå foreslått å lovfeste Skattedirektoratets tolkning av kreditreglene, dog uten henvisning til den tidligere regelen i skatteloven av 1911.
Den nye regelen medfører at det skal foretas en beregning av årets kredit og benytte denne fullt ut før en kan benytte kredit til fremføring for tidligere år.
KPMGs kommentarer:
Vi mener at den nye regelen er lite hensiktsmessig, da den vil medføre større usikkerhet for selskaper som betaler skatt i utlandet, og kan medføre at mange selskaper ”mister” sin kredit til fremføring.
For eksempel dersom en tidfestingsforskjell medfører en utsettelse på et år og selskapet har lik utenlandsinntekt hvert år, vil selskapet miste det første året med kredit. Dette vil ikke skje dersom en hadde kunnet rulle den ubenyttede krediten fremover. En kan for eksempel også tenke seg at et selskap har lik utenlandsinntekt hvert år, men at selskapet har ujevn inntjening i Norge. Selskapet vil da kunne ”miste” kredit fra år med lav eller ingen inntekt i Norge, da kravet om å benytte årets kredit først, vil kunne sette en stopper for dette.
Usikkerheten som kan oppstå kan innebære at selskap velger å fradragsføre utenlandsk skatt i inntekten, i stedet for å kreve kreditfradrag. Dette mener vi er et lite heldig resultat.
Videre vil den nye regelen være meget upraktisk rent ligningsteknisk, da fristen for å kreve kredit er senere enn fristen for å levere selve selvangivelsen. Hvordan skal kredit til fremføring behandles hvis en ikke ennå har levert inn dokumentasjon for skatten betalt i utlandet? En har utenlandsinntekt som gir rett til kredit og en har kredit til fremføring, men ingen dokumentasjon (og kanskje ikke oversikt over betalbar skatt) for årets kredit.
Rettstilstanden for kredit til fremføring for tidligere år er etter vårt skjønn fortsatt diskuterbar, og for selskaper med store beløp til fremføring kan det etter vår vurdering være fornuftig å benytte seg av en annen tolkningstilnærming enn det Skattedirektoratet gjør.
Etter skatteloven § 14-48 (3) skal gevinst- tapskontoer tas til inntekt eller komme til fradrag i opphørsåret når selskapet ikke lenger har skatteplikt til Norge. Etter den foreslåtte endring er det ikke lenger nødvendig å inntektsføre disse når et selskap flytter til et annen EØS-stat.
Finansdepartementet begrunner endringen med at det vil gi samsvar med de forslåtte endringene i grenseoverskridende fusjoner og fisjoner i proposisjon. 78 L (2010–2011).
Finansdepartementet vil ikke innrømme at reglene er i strid med Norges forpliktelser i EØS-avtalen, slik ESA har påpekt i en ”grunngitt uttalelse” 2. mars. 2011. Finansdepartementet mener på den andre siden at endringen vil medføre at ESA ikke lenger vil anføre at reglene er i strid med etableringsfriheten.
Regjeringen foreslår at samboere mer skal likestilles med gifte i forbindelse med uskiftesituasjonen.
Videre at barnebarn skal ha rett til 2-to- fribeløp på hver NOK 470 000 ved gaver som ytes fra uskiftebo. I dag oppnås kun ett fribeløp.
Regjeringen foreslår lovfestet at FIFU-prinsippet også skal gjelde ved overdragelse av aksjer ved gave. Prinsippet innebærer at det er de første ervervede aksjer som anses for realisert først. Bakgrunnen for forslaget er en nylig avsagt underrettsdom der dette prinsippet ikke ble lagt til grunn.
Regjeringen foreslår at det skal være handelsdato som skal være tidspunktet for når VPS-registrerte aksjer skal anses for å være realisert. Kjøper av aksjene vil bli eier av aksjene per samme tidspunkt. Forslaget er ment å skape en likebehandling i forhold til reglene om overdragelse av aksjer som ikke er VPS-registrert. Videre at forslaget vil kunne innebære forutberegnelighet samt være enklere å praktisere.
En andel i et deltakerlignet selskap eid av en selskapsaksjonær er i utgangspunktet omfattet av fritaksmetoden.
Et unntak gjelder. Hvis det deltakerlignede selskapet eier en aksjeportefølje, hvor mer enn 10 % av aksjeporteføljen ikke er omfattet av fritaksmetoden, vil andelen i det deltakerlignede selskapet likevel ikke være omfattet av fritaksmetoden.
For å unngå tilpasninger, innføres et krav om at fordelingen mellom kvalifiserende og ikke-kvalifiserende aksjer må opprettholdes i to år før realisasjonen.
Et industrianlegg er ofte satt sammen av en rekke forskjellige driftsmidler. Når driftsmiddel som er knyttet til produksjonen skal plasseres i en saldogruppe, er det ofte saldogruppe d for maskiner mv. med saldosats 20 % eller saldogruppe h for bygg og anlegg med saldosats 4 % som anvendes.
Ettersom levetiden på driftsmiddel knyttet til produksjonen ikke harmonerer med avskrivningssatsene på 20 % og 4 %, vurderer en å innføre en ny saldogruppe med saldosats på 8–10 % for slike driftsmidler. Et alternativ er å forhøye saldosatsen i saldogruppe h for slike driftsmidler.
Departementet foreslår ikke en endring i reglene i budsjettet for 2011, og vil komme tilbake til problemstillingen i budsjettet for 2012.
Utenlandske tilbydere skal fra 1. juli beregne merverdiavgift ved salg av elektroniske tjenester til privatpersoner bosatt i Norge. Det foreslås en ny og forenklet registrerings- og rapporteringsordning.
Avgiftsplikt omfatter hovedsakelig tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Elektroniske tjenester er definert som fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett, og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi.
Tilbyder kan både være den som er ansvarlig for innholdet i tjenesten (selger), for eksempel filmer, musikk, e-bøker mv., men også den som formidler slike tjenester til norske privatpersoner.
Tilbydere av elektroniske tjenester til privatpersoner er i utgangspunktet registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret, men kan velge forenklet registreringsordning dersom tilbyder ikke har fast forretningssted eller hjemsted.
Den forenklede registreringsordning innebærer at tilbyder skal kommunisere elektronisk med ett skattekontor via Altinn og får forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav.
Tilbydere i forenklet registreringsordning kan ikke kreve fradrag for inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, men må søke refusjon for å få eventuelt betalt norsk merverdiavgift tilbake.
CO2-avgift på naturgass og LPG ble innført 1. september 2010. I den sammenheng ble bl.a. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart fritatt for avgift. Fritaket omfattet ikke offshorefartøy. Finansdepartementet mente at også slike fartøy burde fritas, og ga i den sammenhengen dispensasjon fra avgiftsplikten i januar 2011, med virkning fra 1. september 2010. Departementet har derfor fremmet forslag om fritak for CO2-avgift for offshorefartøy, som tas inn i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter.
Elbiler har i dag fritak for engangsavgift. Fritaket gjelder ikke for biler hvor en kan lade batteriet av en separat forbrenningsmotor under kjøring.
Det er også gitt særlig avgiftslette for hybridbiler (biler som nytter både elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekten av elektromotor og batteri, samt effekten fra elektromotoren ikke er med i beregningsgrunnlaget. Ordningen gjelder i dag bare for motorvogner som har stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift.
Det er nå foreslått endringer i avgiftsvedtaket, slik at kravet om at forbrenningsmotoren må være til framdrift, tas ut. For å sikre teknologinøytralitet, blir også kravet om at forbrenningsmotoren må være stempeldrevet, tatt bort. Finansdepartementet viser til at slike biler som vil komme på markedet i 2011, vil kunne få en avgiftslette på opp mot 70 000 kroner. Samlet engangsavgift for disse bilene vil med dette komme ned i ca. 15 pst. av gjennomsnittlig engangsavgift, noe som tilsvarer 15 000 – 20 000 kroner.
Les mer om våre tjenester innen Skatt, avgift og forretningsjuss her.