Risikostyring er noe vi bedriver i KPMG, både når det gjelder egen virksomhet og det og gi profesjonelle råd til offentlig og private virksomheter. Det er et spennende fagområde som er en del av en samlet virksomhetsstyring.
Men nå er det ikke risikostyring i en slik sammenheng jeg er opptatt av i dag. Min bakgrunn fra dette fagområdet gjør nok likevel til at jeg ser på ting rundt i samfunnet litt med slike ”riskostyringsbriller” på. Ikke vet jeg, men av og til så tenker jeg på hva det er andre har tenkt. Når de har iverksatt ett eller annet. Tilsynelatende er det gjort fordi de har sett en risiko som de ønsker å fjerne eller begrense.
Min jobb medfører mye reisevirksomhet, både i Norge og internasjonalt. Et nødvendig onde er da alle prosedyrene man må gjennom fra man ankommer en flyplass til man sitter fastspent i flysetet. Selv om det i rundt om i verden er implementert tilsynelatende like sikkerhetskontroller, så håndheves de veldig ulikt. De flest steder må PC legges separat fram til scanning. Ikke like nøye er det med iPad. Her varierer det fra ikke behov til å legge fram iPad til å ta IPad-en ut av omslaget den ligger i. Det er av med sko eller ok med skoene på. Belte kan beholdes på mange flyplasser, mens andre steder blir du nærmest skreket til dersom det ikke tas av. Ikke vet jeg hva som er riktig, jeg bare gjør det som jeg blir fortalt. Målet er å komme rasket gjennom kontrollen og beholde buksa på!
Et annet risikomoment er tydeligvis flytende væske. Den kan innholde sprengstoff og dermed medføre fare dersom vi tar den med om bord. Dvs hvis det er mer enn 100 ml. Eller for å være helt korrekt, dersom beholderen/flasken hvor væsken befinner seg har plass til mer enn 100 ml. Hvorvidt det rent faktisk er så mye væske i beholderen, synes å være uten betydning. Dette har sikkert en god og praktisk forklaring.
Og igjen, jeg gjør som jeg blir fortalt. Det vil si at jeg ikke har med meg væsker i det hele tatt. Men jeg ser jo at mange andre har det og må gi den fra seg. Det har likevel alltid undret meg, der jeg står i en lang kø foran sikkerhetssjekken, at disse ”risikovæskene”, som kan eksplodere, bare kan legges i en dunk som er plassert midt i folkemengden. En skulle tro at en potensiell eksplosjonsfare ikke ble borte i det noen setter flasken fra seg. Men kanskje er det der min kompetanse kommer til kort. Jeg har uansett aldri sett noen i verneutstyr som raskt og forsiktig fjerne gjensatte flasker fra området hvor det befinner seg mange mennesker. Jeg har også undret meg, som du skjønner har jeg en del tid i kø foran sikkerhetssjekken på min CV, hva man gjør med disse dunkene og gjensatte væskene. Dvs helt til i forrige uke. Da reiste jeg med fly fra Stavanger til Oslo. Og der, rett foran sikkerhetssjekken, fikk jeg svaret. På de svarte dunkene som stod der var det klistret en merkelapp med logoen til Lions-club. Samt et merke som sa: ”Kun flasker med pant!”
Så sånn henger det altså sammen. Eksplosivene gis til Lions som panter flaskene. Snakk om Corporate Social Responsibility. Ikke bare fjerner vi mulige farlig eksplosiver fra flyene, men vi sikrer også flere midler til Lions. Som jo absolutt gjør en prisverdig og god innsats i samfunnet. Men ett spørsmål gjenstår likevel: Mon tro hva Lions gjør med de mulig eksplosive væskene i flaskene??
Makan til risikostyring!