Skatteetatens oppgave er å forvalte et meget omfattende og komplisert regelverk som kan sette en hver skattyter på prøve. Gjentakende avisoppslag om folks ublide møte med skatteetaten, samt Stortingets nylige debatt om skattyters rettssikkerhet viser at skattyters rettsstiling er et viktig tema.
Å klage på skatten er en omfattende affære. Når nordmenn ikke er fornøyd med utregningen av sin skatt, er det skattekontoret som først behandler klagen. Er man ikke fornøyd med skattekontorets vedtak, kan vedtaket angripes med å klage videre til Skatteklagenemnda. De foretar en reell prøving av vedtaket, både av rettsanvendelsen og de faktiske forhold.
I fjor sendte 64 500 inn klage på ligningen til skattekontoret. Av disse fikk så mange som rundt 70 prosent medhold. Kun 3 100 av de nær 20 000 som ikke fikk medhold i første instans, klagde vedtaket videre til Skatteklagenemnda. Her fikk rundt 600 medhold og 650 delvis medhold i sin klage.
Tallene viser at et fåtall av de som ikke får medhold klager vedtaket videre, og at det er relativt lave medholdstall i Skatteklagenemndas avgjørelser. Det er verdt å stille spørsmålet om dagens regler ivaretar nordmenns rettssikkerhet i slike klagesaker på en forsvarlig og tilstrekkelig måte?
Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende reorganisering. Som en følge av dette har blant annet skattyter fått en utvidet rett til innsyn ved behandling av klagesaker. Det er skattekontoret som i dag utarbeider utkast til vedtak i Skatteklagenemnda. Dette utkastet måtte skattyter tidligere be om å få tilsendt. Etter at endringen trådte i kraft, sendes dette utkastet automatisk til skattyter med en frist for eventuelle tilbakemeldinger.
Formålet med endringen var å styrke skattyters rettssikkerhet gjennom å gi skattyter bedre informasjon og mulighet til å komme med innsigelser før en skatteklage blir avgjort. Gjennom å få utkast til vedtak tilsendt, gis det en oppfordring til skattyter om å legge frem alle faktiske forhold som kan ha betydning for saken.
Ulempen med endringen er imidlertid at det vil ta lenger tid å få avgjort klagen. Dette kan medføre både økonomiske og psykiske belastninger. For det første må skatteyteren betale inn det vedtatte beløpet før klagen avgjøres. For det annet vil saken være uavklart over lengre tid. Dette er svært uheldig, og det burde derfor innføres frister for saksbehandlingen. Vi minner her om at det er svært korte frister for innbetaling av skatt. En slik endring ville sikret en langt mer effektiv prosess, og større forutsigbarhet for norske skattytere.
I tillegg er utkastene på vedtak i mange tilfeller både lange og kompliserte. Det kan gjøre det nødvendig for skattyter med profesjonell hjelp for å ivareta sine egne interesser. Slik kompetanse er det ikke alle som har råd til. Risikoen for feil og misforståelser blir dermed større, og rettssikkerheten ikke bedre.
For å gi et rimelig rettsvern fremover bør det gjøres endringer slik at Skatteetaten kan stille til rådighet ressurser for å sikre at skattyter får en god forståelse av hva vedtaket bygger på. Alternativet er at skattyterne får dekket sine saksomkostninger i alle ledd – og dermed et godt rettsvern. For per i dag kan det virke som om endringen som i utgangspunktet var ment å styrke skattyters rettssikkerhet, kan få motsatt effekt ved at den kun tjener de ressurssterke. Det var ikke intensjonen for en mer opplyst prosess.