Selskapsskatten har falt jevnt og trutt i hele verden de siste ti årene, mens indirekte skatt som merverdiavgift har økt. Undersøkelsen viser at denne tendensen fortsetter i 2011, men at selskapsskatten trolig har nådd et foreløpig bunnivå. Fra 2005 til 2011 har den gjennomsnittlige selskapsskatten i Europa falt fra 25,32 prosent til 20,12 prosent. Det har kun vært minimale endringer det siste året. Samtidig har merverdiavgiften i Europa igjen begynt å bevege seg oppover etter å ha ligget stabilt rundt 19 prosent de siste seks årene. Enkelte land bryter nå den tidligere antatte maksgrensen i Europa på 25 prosent. Ungarn har nylig vedtatt at merverdiavgiften skal opp til 27 prosent, og Island har økt til 25,5 prosent.
Advokat og partner i KPMG Anders H. Liland er spesialist på bedriftsbeskatning. Han sier at merverdiavgift er mindre påvirket av svingninger i økonomien enn selskapsskatt, og at dette derfor er en naturlig utvikling for pressede europeiske økonomier.
- Ulempen ved selskapsskatt er at den er en belastning for selskapene, mens merverdiavgiften er en del av det statlige innkrevingssystemet. Det er vanskelig å øke selskapsskatten for et næringsliv som sliter, da er det enklere med en forbrukeravgift. Undersøkelsen viser at myndigheter i hele Europa i økene grad støtter seg på merverdiavgift. Sammenliknet med selskapsskatt, er merverdiavgift mindre utsatt for svingninger i økonomien og derfor mer stabilt. I tillegg er merverdiavgift en mindre mobil inntekt enn direkte skatter, og sikrer også en jevnere og umiddelbar inntektsstrøm. Selskapsskatt er en konkurranse om lokalisering av virksomheter, mens merverdiavgift er en konkurranse om innbyggernes gunst, sier Liland.
Oddgeir Kjørsvik, partner og advokat i KPMG, er spesialist på indirekte skatter. Han mener at den norske selskapsskatten på 28 prosent blir stående, men at bevegelsene i Europa gjør at det igjen blir rom for politikerne til å se på merverdiavgiftsøkning i Norge.
– Skattenivået for selskapsbeskatning ser ut til å ha stabilisert seg i denne omgang, men på avgiftssiden vil det komme ytterligere økning. Når 25-prosentsgrensen er brutt, er det ingen som vet hvor taket for merverdiavgifter vil ligge. Den alminnelige merverdiavgiftssatsen i Norge har vært fredet, fordi vi har vært på toppen i Europa. Selv om vi ikke har samme behov for økning som andre europeiske land, er det er grunn til å tro at dette gjør det enklere for Norge å følge etter, sier Kjørsvik.
Undersøkelsen viser at bevegelser i selskapsskatt og merverdiavgift kun er en del av det totale bildet, og understreker at internasjonale selskaper bør analysere endringene i alle landene de opererer.
– Det som virkelig har noe å si for selskapenes utgifter er hvor mye skatter og avgifter som betales totalt globalt. Undersøkelsen påpeker at også skatt på arbeidsgiveravgifter, eiendomsskatter og andre skatter og avgifter er en del av bildet, og at det er store lokale variasjoner. Det mulig å spare penger ved å ta med alle faktorene i den totale skatteberegningen. Selskaper som opererer globalt, bør ha fokus på dette nå, sier Liland.
Last ned rapporten her
Rapporten er også tilgjengelig som online verktøy. Verktøyet gjør det mulig å sammenligne ulike lands satser for inntektsskatt og merverdiavgift.