Etter den nye standarden, som kan tre i kraft allerede i 2015, skal inntekt regnskapsføres først når selskapet overfører kontrollen over varer og tjenester til kunder. Selv om dette betyr business as usual for de aller fleste, er det enkelte industrier som vil oppleve store endringer. Anfinn Fardal, partner og revisor i KPMG, sier at spesielt verfts- og shippingindustri kan få store endringer i inntektsføringen, med mindre kontraktene blir tilpasset det nye forslaget.

– Konsekvensen av det nye regelverket er at kontrakter må evalueres og endres. Selskaper i disse industriene bør starte tilpasningsarbeidet nå. De må også vurdere om lånebetingelser må reforhandles hvis de har betingelser knyttet til regnskapsmessige størrelser som for eksempel egenkapitalandel og resultatmargin. Det kan også få betydning for utbyttegrunnlag, bonusordninger og salgsinsentiver, sier han.

Nå brukes løpende avregning i verftsindustrien. Det vil si at inntekter og kostnader regnskapsføres i samsvar med fremdriften, og regnskapet reflekter aktivitet og resultatgrad fra de til enhver tid løpende kontraktene.

– Det nye forslaget legger opp til at overføring av kontroll skal være avgjørende for inntektsføringen. Dette kan føre til at selskapene må vente med inntektsføring til kontrakten er fullført. For at de fortsatt skal kunne inntektsføre over kontraktsperioden innebærer det enten at kontrollen over eiendelen, for eksempel skipet, overføres til kunden etter hvert som arbeidet utføres, eller at leverandøren har rett på betaling for arbeidet som er utført til en hver tid. For å få til dette må kontrakter som brukes nå reforhandles og endres, sier Fardal.

Fardal sier at det er sannsynlig at IFRS-forslaget trer i kraft uten store endringer, og det medfører betydelig risko for selskaper som ikke starter tilpasningsarbeidet nå.  

– Det kommer til å bli større fokus på hvordan kontrakter skal forstås juridisk og hva som kan håndheves. Standarden er allerede justert etter første høringsrunde, så det ville overraske meg stort om det blir store endringer på dette forslaget. Hvis den blir stående betyr det at kontrakter må gjennomgås og eventuelt endres slik at et av vilkårene oppfylles. Dette betyr at selskapene må forhandle nye kontrakter med kundene, noe som medfører risiko og virker kostnadsdrivende. Selskapene det gjelder bør derfor begynne å tilpasse kontraktene sine så tidlig som mulig, slik at de er forberedt når standarden trår i kraft og slipper uønskede eller uventede effekter i regnskapet.

Også shippingselskaper vil få radikalt endret inntektsføring for en bestemt type reiser, såkalte ”voyage charters”,  enkeltreiser der selskapet frakter varer fra A til B, basert på en enkeltstående kontrakt. I dag inntektsføres disse jevnt over reisen, mens etter det nye forslaget vil selskapet måtte vente med inntektsføring til skipet er fremme ved destinasjonen. Det vil si at effekten blir den samme som for verftsindustrien.

– Selv om dette rammer noen bransjer hardere enn andre, bør alle selskaper notere seg dette. Det kan føre til at selskapenes prosesser og systemer må endres for at selskapene skal kunne rapportere rett data, selv om det ikke påvirker regnskapstallene.   

Mulige konsekvenser av IFRS-forslaget:

- Inntekt kan bli regnskapsført tidligere eller senere. Dette gjelder spesielt for komplekse transaksjoner med flere elementer.

- Betingelser i kontrakter og bransjepraksis må vurderes og eventuelt endres. Utformingen av kontrakter kan få avgjørende betydning for regnskapsføringen.

- Utsatt inntektsføring gjør det vanskeligere å vurdere et selskaps inntjening og aktivitet. Dette vil blant annet gjøre det mindre interessant med kortsiktige investeringer i slike selskaper.

- Økt grad av estimater og skjønn, blant annet for å vurdere innholdet i en kontrakt. Bruken av estimater og skjønn i IFRS har blitt kritisert av enkelte analytikere. Økt bruk av skjønn og kan medføre forskjeller mellom selskaper, det vil si redusert sammenlignbarhet.

- Det må vurderes om lånebetingelser må reforhandles hvis foretakene har betingelser knyttet til regnskapsmessige størrelser som for eksempel egenkapitalandel og resultatmargin.

- Det kan også få betydning for utbyttegrunnlag, bonusordninger og salgsinsentiver.

- Økte krav til noteopplysninger.

- Kan medføre at det må tas i bruk nye systemer og prosesser.

Det foreslåtte regelverket er ute til høring frem til 13. mars 2012, og vil tidligst tre i kraft i januar 2015. Endringene er foreslått av International Accounting Standards Board og US Financial Accounting Standards Board.

Eksempel fra verftsindustrien
- Kontraktssum: kr 1 500
- Kostpris: kr 1 000
- Produksjonen skjer jevnt over tre år
- Akontoinnbetalinger skjer i henhold til utført produksjon med 500 per år 
  

Inntektsføring etter tidligere praksis (IAS 11):

Inntektsføring etter det nye forslaget:

Konsekvens for balansesum og egenkapital av den nye forslaget: