Endring i petroleumsskatteloven øker skatterisiko

I forbindelse med en endring av petroleumsskatteloven bygger oljeskattekontoret opp en database om selskapenes gassalg. Databasen skal gi detaljerte opplysninger om selskapenes eksterne og interne gasskontrakter. Databasen vil ikke gjøres tilgjengelig for skatteyter på grunn av strenge konfidensialitetshensyn. Det betyr at myndighetene blir sittende på ”fasiten”, mens verken skatteytere eller domstolene får innsyn.

Ifølge Finansdepartementet er bakgrunnen for endringen at myndighetene mener selskapene har sterke incentiver til å redusere inntekten, og at det krever betydelige ressurser ved ligningen å vurdere om avtalte priser ved salg av gass til nærstående selskap kan legges til grunn for skatteformål.

Marius Basteviken, nasjonal leder av internprisingsgruppen i KPMG, mener at en slik database vil gjøre det vanskelig å imøtegå påstander om feilaktig prising. Basteviken sier også at en slik ikke-offentlig database vil undergrave armlengdeprinsippet.

– Internprising er ingen eksakt vitenskap. Skatteyter må sette prisen basert på den informasjonen de selv har tilgjengelig. Myndighetene burde styrket forhåndsprisingsavtalene innenfor gassregiment, istedenfor å innføre et regelverk som bruker ensidig etterpåklokskap. Hovedregelen for internprising er at prisen skal fastsettes i henhold til armlengdeprinsippet. Det vil si at transaksjonen skal gjennomføres som om partene ikke har interessefellesskap. Denne endringen vil derfor få store konsekvenser for selskapene som selger naturgass fra norsk sokkel fordi myndighetene kan hevde at det finnes en eksakt riktig pris. Vi forventer derfor at Oljeskattekontoret bruker databasen med varsomhet.